Slekt skal følge slekters gang» heter det i julesalmen «Deilig er jorden». «Som far så sønn» og «Eplet faller ikke langt fra stammen» er uttrykk som brukes for å fortelle oss at vi som voksne er forbilder for barn og unge. Det vi sier og gjør, er med på å påvirke våre håpefulle.

Hvordan vi ønsker at den oppvoksende generasjon skal bli, er altså mye opp til oss som foreldre og voksne. Vi er på mange måter rollemodeller for barn på vei mot ungdomstiden og voksenlivet, og det er et stort ansvar som vi må ta godt vare på. Så da er spørsmålet; har dagens foreldre og voksne lykkes når det gjelder de som vokser opp i dag?

Aldri har de unge jobbet hardere på skolen, i yrkeslivet og ellers i samfunnet vårt. De er mer pliktoppfyllende, aktive og pålitelige enn før. Toleransen for de som er annerledes, er mye høyere enn hos oss voksne. Holdninger til bl.a rasisme, homofili, religiøst mangfold og naturvern er eksempler på hvor vi som voksne har mye å lære av de unge.

Lederen for Kongeparken på Ålgård ble spurt om det ikke var problematisk med 14.000 russ innenfor området ved det årvisse russetreffet. Svaret var at han mye heller ville ha ansvar for 14.000 ungdommer enn 1.000 40-åringer. Det sier ganske mye om de unge.

Noen har sagt at de fleste ungdommer nesten har blitt for snille og pliktoppfølgende. Men går det igrunnen an å bli for snille? Bestemor sa alltid at det viktigste i livet var «å være jille (les: snille)» Jeg mener at det er en god leveregel de fleste kommer langt med.

Selvsagt er det ungdommer som ikke klarer å oppføre seg slik samfunnet forventer av dem. Det kan f.eks være bruk av narkotika som har økt de siste årene. Også når det gjelder voldsepisoder, har vi sett at disse har blitt grovere enn tidligere. Dette kan selvsagt ikke forsvares, men i de aller fleste tilfellene er det en grunn til at enkelte ungdommer faller utenfor samfunnets regler og normer. Jeg tror at ingen ønsker å bli kriminelle. Det er ulike forhold rundt og hos ungdommene som gjør at enkelt havner på skråplanet mens andre ikke gjør det. Heldigvis ordner det seg for de fleste med hjelp fra andre som bryr seg.

Troen på dagens ungdom i Eigersund og ellers i Norge, er uansett stor. Jeg synes at de på de fleste områdene er «bedre» enn det mange av oss var i vår ungdom. Vårt ansvar som voksne i dag bør være å prøve å forstå de unge, ha tillit til dem og samtidig legge til rette for at de skal ha det trygt og godt i kommunen vår. Gjennom gode skoler, gode fritidstilbud og gode fremtidsutsikter, vet jeg at de unges vei inn i de voksnes verden vil bli god.

På spørsmål om vi voksne har lykkes i ansvaret som oppdragere for ungdommene vår, mener jeg at svaret er ja. Men ungdommen har i tillegg selv tatt skrittet enda lengre, vist mer ansvar og høyere toleranse for ulikheter som vi voksne kan misunne dem. For maken til barn og unge har vi kanskje ikke hatt i Eigersund på mange år. Vi har mye å lære av ungdommene våre.

Arild S. Meland