I kommunebudsjettet for 2017  som ble vedtatt i 2016 satte Høyre og Arbeiderpartiet opp eiendomsskatten fra 2 til 4 promille. Deretter lovet de at denne upopulære skatten skulle settes ned igjen med 2 promille i kommunebudsjettet  for 2019.  Høsten 2017 forsto de  at dette ikke var mulig å få til. I stedet har de lovet å sette ned eiendomsskatten fra 4 til 3,5 promille i 2020 og videre ned til 3 promille i 2021. Planen er altså å sette ned skatten igjen med totalt 1 promille,  men fortsatt 1 promille mer enn den var før de satte den opp i budsjettet for 2017. Nå er målet å ikke øke eiendomsskatten for 2019.

Problemet er bare at i Rådmannens forslag til budsjett ligger det inne en økning av eiendomsskatten for å dekke inn økte forskjeller mellom mellom lavere inntekter og høyere utgifter i kommunen. Men budsjettkameratene Høyre og Arbeiderpartiet har som sagt lovet at den ikke skal økes. Dermed har parhestene Høyre og Arbeiderpartiet et  stort dilemma. Dersom eiendomsskatten økes, bryter de altså løftet sitt. Men øker ikke Høyre og Arbeiderpartiet eiendomsskatten, må det kuttes enda mer i budsjettforslaget fra Rådmannen som allerede preges av store kutt på flere titalls millioner. De står med andre ord foran en stor utfordring. Jeg tror årets budsjett blir helt avgjørende for hvordan Høyre og Arbeiderpartiet vil gjøre det ved kommunevalget om mindre enn et år.

Dersom Høyre og Arbeiderpartiet innfrir sitt løfte om eiendomsskatten, er dette godt nytt spesielt for de mange som sliter med å betale denne ekstraskatten på toppen av alle andre skatter og kommunale avgifter. Den kan være en stor belastning for mange, og da kanskje spesielt for enslige forsørgere, minstepensjonister eller andre som har et hus med høy verdi men hvor husstanden har en lav samlet inntekt.

Eiendomsskatten oppfattet dessuten av mange som en trippel beskatning. Først skatter man på inntekten man bruker for å bygge seg en bolig. Deretter må man betale moms (skatt) for bygningsmaterialer og håndverkere når man bygger boligen. Til slutt må man også betale eiendomsskatt på boligen man bor i. 

Hvis Rådmannens forslag om økt eiendomsskatt ikke blir tatt til følge av budsjettkameratene i høstens budsjettbehandling, betyr dette store utfordringer i forhold til hvor disse «tapte» inntektene skal hentes inn. Med andre ord; hvor i budsjettet må det dermed kuttes enda mer enn det Rådmannen legger opp til? Er det nok en gang «Helse og omsorg » og «Skole og oppvekst» som må stå for enorme kutt slik som i inneværende budsjett? Får vi en økning i de kommunale avgiftene? Må kommunen ta opp enda mer i lån eller tappe ulike fond? 

Selv om det blir økt eiendomsskatten i det endelige kommunebudsjettet, viser Rådmannens budsjettforslag at mange millioner i såkalt gevinstrealisering (les; kutt) uansett må gjennomføres. Spørsmålet om hvor stort det samlede kuttet blir avhenger altså av om det blir økt eiendomsskatt eller ikke.  Dette er det i bunn og grunn Høyre og Arbeiderpartiet som har svaret på.

Arild S. Meland