Til stadighet leser og hører vi fra politikere og andre at de økonomiske midlene som går til skolene i Eigersund kommune, er høyere enn kommuner vi kan sammenligne oss med.

Det kan enten bety at de kommunene man sammenligner seg med, satser enda mindre på skolen enn vår kommune gjør, eller så kan det bety at skolesektoren i Eigersund er dyrere å drive enn i mange av de såkalte sammenlignbare kommunene. Jeg tror det er en blanding av de to som gjør at Eigersundskolen tilsynelatende kommer godt ut av denne sammenligningen om hvilken kommune som bruker mest penger i skolesektoren.

Men nå er det altså et faktum at skolene sliter med å få endene til å møtes etter de enorme kuttene Kommunestyret vedtok i årets budsjett; 10 lærerstillinger og 10 assistenttimer forsvinner fra høsten av. Og det er dette jeg mener det må fokuseres på, ikke hva andre kommuner gjør.

At Eigersundskolen på mange måter er dyrere å drive enn i mange andre kommuner og derfor ikke kan sammenlignes, mener jeg kan ha flere årsaker:

Etter min mening er en av årsakene at vi har 2 mindre skoler; en på Helleland og en på Hellvik. Alle vet at det koster mer å drive små skoler enn de store. Dette må det tas høyde for når Eigersundskolen sammenlignes med skoler i andre kommuner. Det er viktig å ta vare på de små skolene i kommunen, samtidig som en styrker disse skolene som også merker kuttene på kroppen.

En annen årsak jeg mener spiller inn, er at vi har noen små privatskoler i kommunen vår som mottar penger over kommunebudsjettet på lik linje med de kommunale skolene. Dette er skoler med små klasser og få elever i hver klasse. Dersom disse elevene hadde blitt fordelt rundt på de kommunale skolene, ville utgiftene til drift av skolesektoren dermed vært betydelig lavere. I Norge har vi en privatskolelov som tillater private skoler på grunn av bl.a religiøse årsaker og har av den grunn rett på kommunale midler til drift av skolene. Dette er dermed ingen kritikk av de privatskolene det gjelder, de har retten på sin side. Men det er altså med på å fordyre skoledriften i kommunen vår og må derfor også tas med når det sammenlignes med andre kommuner.

Det er, av ukjente grunner, ekstra mange barn og unge i Eigersund kommune som trenger spesiell tilrettelagt skolehverdag i kommunen vår. Vi har forsterkede avdelinger både på Grøne Bråten skole og Rundvoll skole som, selvsagt helt rettmessig, krever store ressurser fra skolebudsjettet. Dette er også et viktig område som må styrkes for å gi alle barn og unge en best mulig og likeverdig skolehverdag. Men igjen; dette må også tas med når det sammenlignes med andre kommuner.

Det å slå seg på brystet og si at kommunen vår bruker mer penger på skolen enn andre kommuner gjør og at det dermed satses bra i Eigersundskolen, mener jeg altså blir helt feil. Vi må se på hvordan kuttene rammer våre elever og våre skoler i kommunen, ikke drive på med denne sammenligningen. Dette blir bare ord og bortforklaringer, og er absolutt ingen trøst eller løsning for elevene, og heller ikke for foreldrene, lærerne, rektoren og ledelsen i Skole- og oppvekstavdelingen som alle lider under kuttene i Eigersundskolen.

Det snakkes også om at skolen skal bli billigere og bedre. Dette synes jeg ligner på tåkeprat. Et eksempel som noen trekker frem i saken, er at elever som i dag har spesialundervisning, får et minst like bra opplegg og undervisning i ordinær klasse. Dette bygger de på Nordahl-rapporten som det forøvrig er stor faglig uenighet om blant eksperter.

Men det som det ikke snakkes eller skrives om i Eigersund, er at når elever med spesielle behov blir plassert inn i klassen, følger ikke spesiallæreren, som de får ekstra hjelp av, med eleven. Dermed sparer Eigersund kommune penger på færre lærertimer. Men i følge konklusjonen til Nordahl-rapporten er det en forutsetning at spesiallæreren blir med eleven inn i klassen for å støtte han eller henne der. Kun da kan dette ha en positiv effekt for eleven. Det som derimot skjer i Eigersund kommune, er at spesiallæreren forsvinner for å spare penger.

Dette fører videre til at læreren, som ofte er alene i klasserommet og allerede har hendene fulle, får enda mindre tid å hjelpe elevene i klassen siden han eller hun får flere elever med andre behov enn resten av klassen. Samtidig mister disse elevene både den støtten de trenger, og de får dermed ikke like god tilrettelagt undervisning som tidligere. Spares det penger? JA. Blir skolen billigere? JA. Men blir skolen bedre for elevene? Etter min mening er svaret NEI.

Når vi kritiserer kuttene i skolen i Eigersund, må vi ikke glemme hvem som har ansvaret. Lærere, rektorer og Skole- og oppvekstavdelingen gjør så godt de kan for å imøtekomme de økonomiske kuttene som Kommunestyret vedtok for årets budsjett. Og neste år skal de kutte dobbelt så mye som i år; 16 millioner mindre til den oppvoksende slekt og vår felles fremtid.

Etter min mening må man slutte å sammenligne Eigersund kommunes skolebudsjett med andre kommuner. Kommuner er mangfoldige og ulike, og de er dermed sjelden sammenlignbare. Det må heller tenkes nytt av politikerne når de i høst skal vedta et nytt budsjett i kommunen vår. Hvis ikke dette skjer, får vi en skole som jeg er redd for drives helt på grensen av det forsvarlige.

Arild S. Meland