Jeg kaster meg på debatten om elever bør ha lekser på skolen eller ikke, og min påstand er at mange av leksene med fordel kan kuttes ut på ungdomsskolen. På barneskolen, og da spesielt på småtrinnene (1 – 4. klasse) må lekser derimot være en naturlig del av skolegangen til elevene. Her trengs det mye mengdetrening også hjemme i spesielt lesing, skriving og regning.

Den viktigste grunnen til at jeg er skeptisk til lekser, er at det er stor forskjell på hva foreldre kan hjelpe elevene med hjemme. Statistikken viser tydelig at elever som kommer fra hjem der foreldre har høyere utdannelse, oppnår et langt bedre karakterresultat enn de som har foreldre med lavere utdannelse. Foreldre med lavere utdannelse kan ha problemer med å hjelpe barna sine på ungdomsskolen når lekser i spesielt de skriftlige fagene skal gjøres. Noen av grunnene kan være at det er lenge siden de selv har gått på skole, kanskje de hadde problemer på skolen eller rett og slett ikke var interessert i mer utdannelse og valgte yrkesskole og jobb, og dermed tok de ikke høyere utdannelse.

Et eksempel på det ovennevnte, er grunnskolekarakteren i matematikk. Statistikken fra SSB viser at elever der foreldrene har lav utdannelse, i gjennomsnitt har svakere karakterer enn elever med høyt utdannet foreldre. Gjennomsnittkarakteren for de med lavt utdannet foreldre er 2.7, mens de med høyt utdannet foreldre har en gjennomsnittskarakter på 4.3 i matematikk, en karakterforskjell på hele 1.6. Her kan nevnes at karakteren 6 er den høyeste karakteren i dagens ungdomsskole. Resultatene i de andre skriftlige fagene viser samme tendens.

Når jeg nevner at jeg er imot de fleste leksene, mener jeg samtidig at det også er endel ting det skal øves på hjemme, også på ungdomsskolen. Dette er spesielt lekser som bærer preg av pugging. Her kan alle foreldre, uansett utdannelse og fagkunnskap, hjelpe elevene ved at foreldrene kan bruke lærebøkene og så høre og spørre dem i om de f.eks kan gangetabellen i matematikk, gloser i andre språk, ulike formler og regler i naturfag og matematikk, bøying av verb i norsk osv.  Dette kan alle gjøre, uavhengig av utdannelse.

I alle mine snart 30 år som lærer, de aller fleste år på ungdomsskolen, har jeg gitt lekser til elevene mine. Det har liksom alltid vært tradisjon for at elever også må jobbe med skolesaker hjemme. Sjelden ble det diskutert om fordeler og ulemper med lekser i skolen. Flere ganger følte jeg at disse ble gjort mest for lærerens skyld og for å unngå anmerkning dersom leksene ikke ble gjort. Læringen, vil jeg påstå, kunne til tider være minimal med det utgangspunktet.

Når det gjelder hjemmelekser, hadde jeg også til tider problemer å hjelpe mine barn da de kom hjem med lekser på ungdomsskolen. Det kunne bl.a være matematikkoppgaver av ulike slag. Jeg har, som de fleste andre foreldre, ikke «hatt» matematikk siden jeg selv gikk på skolen en gang på slutten av 80-tallet. Og da gjorde vi oppgaver annerledes enn i dag. Jeg har forøvrig ikke undervist i matematikk på de øverste klassene.

Jeg vil si som Ole Brumm; ja takk, begge deler. JA til å kutte ut slike lekser der man må forvente at ikke alle foreldre kan hjelpe. JA til lekser av mer puggestoff der foreldre kan bruke lærebøkene og så høre og spørre eleven uten å selv måtte kunne så mye i faget.

Arild S. Meland