I tidligere generasjoner kunne Kirken være et mørkt og dystert sted å være. Det ble predikert mye om synd og dommedag, og fokuset lå ofte på hvordan du kunne unngå å havne rett i helvete. Mange gikk rundt med en vond klump i magen, og de følte seg mer eller mindre tvungne til å tro på det som ble formidlet av mørkemenn som prestene ofte kunne være. Fela og trekkspill var djevelens instrumenter, og dans var nesten den verste synden du kunne bedrive. Nei, moro skulle en unngå for enhver pris.

Så har det skjedd mye positivt i Kirken de siste tiårene. Den har blitt mer liberal, og alle er nå invitert inn i varmen og fellesskapet som en Kirke bør ha. Vi har fått en fin blanding av det kirkelig og det folkelige med Gudstjeneste og sakramenter hånd i hånd med andre arrangementer som julekonserter og opptredener av mindre sakral karakter. Kirken er på god vei til å bli den folkekirken den, etter min mening, skal være.

Men nå virker det på meg som om mørket igjen har begynt å senke seg over Egersund Kirke. Først fordømmer og henger flertallet i Meninghetsrådet ut en prest som syndet for 80 år siden. De vurderte om bildet av ham skulle fjernes helt fra Kirken. Det ble det heldigvis ikke noe av, men presten blir likevel uthengt ved at han merkes for fremtiden med en tekst under bildet der hvilken synd han har begått, står beskrevet. Tilgivelse og forsoning står visstnok ikke så sterkt i Menighetsrådet

Nå er det julekonsertene som står for tur. En av julekonsertene som har blitt spilt i en årrekke, har blitt for morsom for Egersund Kirke. Gud forby at latteren sitter for løst i kirkerommet, og nå skal saken drøftes i Menighetsrådet etter at «noen» har klaget på dette. Jeg blir helt matt, og tenker at disse «noen» heller kunne latt være å gå på slike konserter så slipper de å ha det morsomt i Guds hus.

Det som er kritikkverdig av Menighetsrådet, er at de i det hele tatt tar opp disse klagene fra «noen» til drøfting. Etter min mening kunne de, på en høflig måte, avvist klagene fra disse «noen», og heller brukt tiden på å arbeide med det som virkelig betyr noe i en inkluderende og varm folkekirke der det skal være rom for alle.

Å ha det «løye» har vel ingen hatt vondt av, og jeg er sikker på at Gud kikker ned på julekonserter med innslag av humor og humrer Han også 🙂

Arild S. Meland