Det er over 2 år siden en av de mørkeste dagene i Egersunds mathistorie, dagen da Grøsfjeld slakterforretning ble lagt ned etter nesten 100 år med produksjon og salg av kjøttvarer og andre ferskvarer over disk i Storgaten 7 i okka by.

En fredag i slutten av august 2013 ble nyheten sluppet i Egersund; Grøsfjeld Slakterforretning skulle legges ned til nyttår. Folk var nærmest i sjokk, og alle håpet på en løsning der andre kunne overta driften av denne tradisjonsrike slakterforretningen som startet driften allerede i 1918.

En tilsvarende situasjon der det var fare for nedleggelse av Grøsfjeld, opplevd Egersund i 2010 da daværende daglig leder Ingvald Grøsfjeld måtte gi seg av helsemessige årsaker. Da var det også bekymringen stor blant byens og kommunens befolkning for at forretningen skulle legges ned. Dengang ordnet det seg heldigvis ved at de ansatte overtok driften.

Men i 2013 var situasjonen annerledes. Driften av bedriften var ikke lenger lønnsom. Nyere krav til utstyr og lokaler for slakterforretningen gjorde at det ikke ville være mulig å drive videre på sikt. 19 ansatte ved Grøsfjeld måtte, sammen med en stor kundekrets, se at arbeidsplassen og dermed forretningen ble avviklet tidlig i 2014. En viktig del av Egersunds mathistorie var over.

At byen mistet Grøsfjeld slakterforretning, mener vi enkelt og greit var at kommunens befolkning brukte den for lite. Ved større anledninger, selskaper og høytider var det alltid «stinn brakke» i forretningen. «Alle» skulle ha pinnekjøtt og julepålegg fra Grøsfjeld til jul, og når koldtbordet skulle smake ekstra godt, ble råvarene handlet inn i Storgaten 7. Men når hverdagene kom, og de er det jo flest av, brukte ikke «folk flest» slakterbutikken. Dagligvarebutikkene kunne selvfølgelig selge varer av samme slag til langt lavere priser, og folk valgt det foran kvalitetsvarene hos Grøsfjeld der prisen naturligvis var høyere. Og en slik «periode-handel» der kunder bruker forretningen ved visse anledninger slik Grøsfjeld ble brukt, kan ingen bedrift leve av.

Hvorfor er så Grøsfjeld slakterforretning fortsatt aktuell i dag, kan en jo spørre seg. At Grøsfjeld og produktene deres fortsatt sitter i egerundernes ganer, vise responsen på bildet lagt ut på «Egersund og omegn – nytt og gammelt fra okka by» sin facebookside i dag. Mange savner morrpølsen, komlene, rekesalaten og kjøttdeigen som de vokste opp med.

Det som er viktigere når det gjelder Grøsfjeld og den «sjebnen» forretninge møtte, er lærdommen vi kan trekke ut av det; hvis en setter pris på en forretning, må en bruke den. Dette kan overføres til det meste av forretninger, bedrifter og tjenester i Egersund. Det nytter ikke å bare synes det er flott at vi f.eks har en gågate med åpne butikker i Egersund, eller at vi har restauranter der vi kan få et noe variert tilbud av ulike retter hvis vi ikke bruker tilbudene byen har å by på.

Skal byen i våre hjerter leve videre og forhåpentlig vokse seg større både når det gjelder tjenestetilbud og bedrifter, er det viktig at vi alle ikke bare setter pris på at vi muligheten til å ordne det meste i Egersund. Vi må også gjøre det.

Å gå ut og spise av og til, å handle lokalt, å gå på kino, å ringe lokale håndverkere, å bruke gågaten og butikkene der, å kjøpe grønnsakene og fisken på Torget osv; alt er med på å bevare og utvikle byen og kommunen vår. Alle kan bidra med litt slik at vi ikke får flere «Grøsfjeld-tilfeller» som vi ikke savnet for de er borte.