Generalforsamlingen i Dalane Energi AS avslørte en dyp konflikt mellom selskapets styre og de politiske eierne, representert ved ordførerne i Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund. Stridens kjerne er ordførernes krav om at selskapet skal utbetale et ekstraordinært utbytte på 100 millioner kroner. Disse midlene vil de bruke til å kjøpe den gamle Dalane videregående skole, slik at fylkeskommunen skal bygge en ny skole i Egersund, en beslutning som i praksis er motivert av lokalpolitiske ønsker snarere enn selskapets beste.

Styrets flertall har, med god grunn, avvist dette kravet. I stedet foreslår de et ordinært utbytte på 42,5 millioner kroner, og viser til at selv om resultatet for 2024 er svært høyt (417 millioner), skyldes dette i all hovedsak salget av Altifiber. Den underliggende driften har svekket seg betydelig, med et driftsresultat som har falt fra 129 millioner i 2023 til 81 millioner i 2024. Likevel hevder ordførerne, særlig Eigersund-ordfører Anja Hovland (H), at det økonomiske grunnlaget for et ekstraordinært utbytte er til stede, og viser til selskapets solide balanse, lave gjeld og høye egenkapital.

Men dette er et altfor snevert perspektiv. Det er en grunnleggende forskjell mellom et selskap som har gjort en engangsgevinst og et selskap som år etter år leverer stabile, høye inntekter. Ordførerne mener det er risikofritt å tappe selskapet for kapital, og de skyver «soliditet» foran seg som en slags blankofullmakt til å bruke konsernets midler som en politisk verktøykasse.

Det er spesielt betenkelig at dette presset om et ekstraordinært utbytte, handler om et kjøp av en skolebygning for at fylkeskommunen skal bygge en ny videregående skole her i Egersund. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn lokalpolitisk strategispill hvor kommunene forsøker å bruke sin eierposisjon i Dalane Energi til å tvinge frem offentlige investeringer som ligger utenfor selskapets formål.

Bjerkreim-ordfører Tone Vaule (Ap) går så langt som å beskylde styret for overformynderi når det ikke følger eiernes ønsker. Det er et oppsiktsvekkende angrep på styrets ansvar og integritet. Styrets oppgave er nettopp å beskytte selskapets langsiktige interesser, ikke å underordne seg kortsiktige, lokalpolitiske behov. Styreleder Margrethe Vika har i sitt svar gjort det klart at selskapet har store planer for investering og vekst, og at det å utbetale 100 millioner kroner nå, kan svekke evnen til å levere stabile utbytter i fremtiden.

Det er uansvarlig å bruke midler fra en engangsgevinst til å finansiere løpende kommunale behov. Når kraftinntektene tidligere år har vært høye, har kommunene valgt å være tilbakeholdne med utbytte. At de nå vil hente ut en stor sum etter én ekstraordinær gevinst for å finansiere skoleplaner som det faktisk er fylkets ansvar å fullfinansiere, fremstår som både økonomisk uklokt og prinsipielt problematisk.

Generalforsamlingen vedtok til slutt styrets forslag, men med en protokolltilførsel fra eierne som presiserer at de står fast på kravet om totalt 142,5 millioner kroner i utbytte – der 100 millioner skal tilbakeføres som ansvarlig lån. Ordførerne har varslet at de vil følge opp saken, og et nytt styrevedtak er nødvendig for å etterkomme ønsket. Implisitt kan det ligge en trussel om å bytte ut styret dersom de ikke får viljen sin.

Dette reiser alvorlige spørsmål om rolleforståelse og god eierstyring. Kraftselskapenes formål er ikke å være bank for politiske prosjekter. Dersom ordførerne lykkes i å presse gjennom dette, setter de en farlig presedens: At solide kommunalt eide selskaper kan tappes for kapital for å løse politiske floker heller enn å sikre verdiskaping og stabilitet over tid. Det blir omtrent som å slakte høna som legger gullegg.

Arild S. Meland

Kilde: Dalane Tidendes nettavis: https://www.dalane-tidende.no/generalforsamling-i-dalane-energi-ordforarane-kritiserte-styret-treng-nytt-styrevedtak-for-a-fa-utbyttet-dei-har-bedt-om/s/5-101-763316