Det som skjer i Gaza i dag, er ikke lenger «selvforsvar» eller «nødvendig sikkerhet» slik Israel sine ledere fortsatt prøver å fremstille det. Når Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans nærmeste rådgivere og ministre sier høyt og tydelig at Gaza ikke har noen fremtid, palestinere skal drives ut av landet sitt og hele området skal legges i ruiner, er ikke dette annet enn ren ondskap mot en hel befolkning.

For snart 2 år siden ble Israel som kjent utsatt for et helt grusomt terrorangrep fra Hamas. Terroristene skjøt og drepte mange sivile på kloss hold, kastet granater inn i boliger og tente på hus og bygninger. Samtidig som angrepet pågikk, sendte Hamas tusenvis av raketter inn i Israel fra Gaza. Rundt 1.200 ble drept, og hele 251 ble tatt til gisler. Med unison støtte fra Norge og de aller fleste land i verden, reagerte Israel som de både måtte gjøre og som de hadde all rett til å gjøre: De angrep Hamas i Gaza med mål om å frigjøre gislene og nedkjempe terrororganisasjonen.

Men støtten til Israel fra det internasjonale samfunnet etter terrorangrepet 7. oktober 2023 har forsvunnet mer og mer etter som landets hensynsløse og brutale overgrep mot sivile palestinere blir tydeligere og tydeligere. Israel klamrer seg til den eneste vennen landet snart har igjen; Donald Trump og USA.

Benjamin Netanyahu sitt mål er ikke lenger kun å fjerne Hamas og frigi de nesten 50 gislene som fortsatt holdes i fangenskap. Han har lagt en plan for at Israel skal ta kontroll over hele Gaza. Den såkalte «Morag-korridoren» i sør deler Gaza i to, og dette gjør at folk ikke lenger kan bevege seg fritt. Store områder står nå under Israels militære kontroll, og hundretusenvis av palestinere er igjen fordrevet slik som mange ganger tidligere etter 7.oktober 2023. Netanyahu har sagt det rett ut: Det blir aldri noen palestinsk stat, ikke nå, ikke senere og ikke under hans styre. Dette er ikke en politikk som det skal forhandles om, men en plan som bygger på å frata palestinerne retten til et egne liv.

Israelske ledere har de siste årene sagt ting som får det til å gå kaldt nedover ryggen:

• Aharon Haliva, tidligere generalmajor, uttalte at for hver israeler drept 7. oktober, skulle 50 palestinere dø. Han kom også med uttalelsen «det spiller ingen rolle om de er barn».
• Forsvarsminister Yoav Gallant sa bare to dager etter Hamas-angrepet: «Ingen strøm, ingen mat, ingen drivstoff. Vi kjemper mot menneskelige dyr».
• Amihai Eliyahu, minister for kulturarv, sa at Gaza «vil bli jødisk», og han har antydet at atomvåpen kunne brukes.
• Itamar Ben-Gvir, nasjonal sikkerhetsminister, har sagt at palestinerne «bør knuses, sultes i hjel og ikke gjenopplives med humanitær hjelp».
• Nissim Vaturi, visepresident i Knesset, sa rett ut at man burde «skille ut barna og kvinnene og drepe voksne menn i Gaza». Han kalte palestinere for «avskum» og «undermennesker».
• Finansminister Bezalel Smotrich har sagt at Gaza skal «fullstendig ødelegges» og at mangel på vann og mat er virkemidler for å tvinge palestinerne i kne.
• Netanyahu sa selv fra Knessets talerstol at Gaza-befolkningen «ikke skal ha noe sted å returnere til» og at deres eneste valg er å utvandre fra Gaza.

Dette er ikke tilfeldige utbrudd men gjentatte budskap fra statsledere, ministre og generaler. En plan om Gaza som et sted uten palestinere.

Ordene deres har fått dødelige følger. I Gaza er mer enn 65.000 mennesker drept. Det er som å drepe hele Tromsø sine befolkning. I tillegg kommer de tusenvis av savnede som fryktes å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger. Over 165.000 er registrert skadet, og svært mange er hjemløse og drevet på flukt. Sykehusene mangler alt. Mange barn vokser opp i ruiner og med bomber som daglig slippes over Gaza, hvis de da i det hele tatt får vokse opp. I gjennomsnitt har minst et palestinsk barn blitt drept hver eneste time siden 7.oktober 2025

Krigen på Gaza skiller seg på mange måter fra andre kriger verden har sett:

• Gaza er litt mindre enn Oslo fylke i utstrekning, men har 3 ganger så mange innbyggere (2,1 millioner). Av disse er nesten halvparten barn under 18 år.

• I andre kriger har befolkningen hatt muligheter til å flykte fra områder hvor de verste krigshandlingene har foregått, men denne muligheten har ikke palestinerne. Gaza er hermetisk lukket for innbyggerne, og ingen kan derfor komme seg ut fra krigsområdene. Palestinerne har dessuten ingen trygge steder inne i Gaza å dra til.

• Som ikke dette var nok, så hindrer Israel det meste av nødhjelp, mat og medisiner fra å komme frem til en utsultet og krigsherjet befolkning med hundretusenvis av skadde mennesker.

Øyenvitner som har vært i Gaza, blant annet norske nødhjelps-arbeidere, beskriver området som «verre enn et helvete på jord» og sammenlikner et lukket Gaza med en enorm konsentrasjonsleir.

Nå har Israel erklært hele Gaza by som «kampsone» og beordrer sivile til å evakuere, kaller de det beskyttelse av den palestinske befolkningen. Men sannheten er at de ikke har noe trygt sted å dra. I sør bombes det, øst har ingenting og grensene er stengt. Evakueringene blir et våpen: Å tømme områder for folk for så å legge dem under Israels kontroll.

Når Netanyahu sier «det vil aldri komme en palestinsk stat» samtidig som Israel bygger flere bosettinger på den okkuperte Vestbredden, isolerer palestinske samfunn og bomber Gaza sønder og sammen, er ikke dette krig med tilfeldige sivile tap. Dette er en planlagt politikk.

Netanyahu omringer seg med folk som Smotrich og Ben-Gvir. Dette er politikere som snakker åpent om å ødelegge Gaza fullstendig eller om å gjøre området til luksusboliger for israelske familier. De snakker om «frivillig flytting» som om palestinere står fritt til å dra. Men sannheten er at de drives på flukt av bomber, sult og ødeleggelse.

Dette er ikke lenger snakk om å fjerne en terrororganisasjon. Det er snakk om å fjerne et helt folk fra sitt hjemland. Når ledere snakker om «menneskelige dyr», når de foreslår å sulte ut en hel befolkning eller når statsministeren selv erklærer at Gaza aldri skal bli et sted palestinere kan kalle hjem, da er vi vitne til en ondskap som er planlagt, målrettet og satt i system. Her skjer det et folkemord, en menneskeskapt hungersnød og forbrytelser mot menneskeheten, alt utført og skapt av lederne av Israel.

Det er lett å si at krig er komplisert, den har alltid to sider og at en stat har rett til å forsvare seg. Men på Gaza viser handlingene det motsatte. Her faller bombene på sykehus og skoler, mat og vann stenges ute og statsledere prøver ikke engang å skjule at målet er å drive mennesker ut av sine hjem.

Dette er ikke «utilsiktede skader» eller «tragiske konsekvenser av krig», men en villet politikk. Og den som legger planene og gir grønt lys til denne politikken, er Benjamin Netanyahu. Han er hjernen bak en ubeskrivelig menneskelig tragedie vi ikke har sett maken til siden hans eget folk ble utsatt for de verst tenkelige overgrepene under Den andre verdenskrig.

---

Arild S. Meland