Det er bare to år siden sist vi sto i denne debatten. Lokalsamfunn, foreldre, elever og lærere måtte kjempe for å bevare Husabø skole og ungdomstrinnet på Hellvik. To år siden politikere, under sterkt press fra innbyggerne, sa nei til forslagene om skolenedleggelser i skolebruksplanen. Nå er vi her igjen. Samme sak med samme argumenter, men bare med en ny dato.

Administrasjonen i Eigersund sier at elevtallet synker og at kapasiteten er for stor. De viser til at kommunen må spare inn 21 millioner kroner i kultur- og oppvekstsektoren, og at dette ikke er mulig uten én eller flere skolenedleggelser. Det kan se ut som om skolene først og fremst er et budsjettproblem, ikke en investering i barnas fremtid.

Men en skole er ikke bare en bygning. Den er hjertet i et nærmiljø, et sted der barn skaper vennskap, lærer å samarbeide og får grunnlaget for resten av livet. Når man legger ned en skole, river man ut et av de viktigste, bærende elementene i lokalsamfunnet.

Politikerne må tørre å se utover Excel-arkene. Det er lett å telle kroner og øre, men vi vet fra forskning at nedlegging av nærskoler ofte fører til dårligere læringsmiljø, mer fravær og svekket trivsel.

La oss heller ikke glemme at de økonomiske gevinstene som loves, ikke alltid er reelle. Kostnadene til transport øker. Behovet for spesialundervisning kan øke i større og mer uoversiktlige elevmiljøer. Når trivsel og tilhørighet svekkes, øker også risikoen for at elever faller ut av skolen senere. Alt dette har en pris, både økonomisk og menneskelig.

Administrasjonen sier at mye blir likt som sist, og nettopp det er problemet. Vi trenger en skolepolitikk som tar inn over seg at en skole er mer enn en bygning med undervisningsrom. Vi trenger en plan som setter barna først, ikke budsjettene.

Til politikerne i Eigersund: Dere står ved et veiskille. Dere kan velge den enkle veien; å kutte i det som er lett å telle, eller dere kan velge å forsvare det som virkelig teller: Barnas rett til en trygg og nær skolehverdag.

Historien vil huske dere for valget dere tok.

Arild S. Meland