De siste ukene har debatten om kristne privatskoler og deres undervisning om homofilt samliv igjen blusset opp. Samfundets skole her i Egersund får kritikk fra Utdanningsdirektoratet (Udir) for blant annet å bruke lærebøker der homofili omtales som syndig, urent og avskyelig, noen steder med bibelsitater som sier at «de som utøver dette skal dø».

Når slike holdninger blir en del av undervisningen, blir det ikke lenger religion, men hets og overgrep. Midt i dette sitter barn og ungdom som kanskje selv er homofile eller som har en søster, onkel eller venn som er det. Disse elevene lærer tidlig at de selv eller de menneskene de er glade i, blir sett på som skitne, syndige og helst «skal dø».

Når elever lærer at det finnes «rene» og «urene» måter å elske andre på, får det konsekvenser. I årevis går de og skjuler hvem de er. Mange mister selvtilliten, andre mister troen og noen mister livet.

Det er derfor det er så viktig å ta oppgjør med denne praksisen nå.

Hvordan kan man snakke om «kjærlighetens evangelium» og samtidig lære barn at visse mennesker fortjener fordømmelse og død?

Selv om denne saken handler om homofile, handler det egentlig om noe større: Hvordan vi møter mangfold i skolen. Det finnes elever med annerledes kropp, språk, funksjonsevne, bakgrunn, tro eller identitet. Når skoler lærer bort at noe eller noen er «feil» i Guds øyne, er dette ikke religionsutøvelse, men maktutøvelse i Guds navn.

I tillegg er det en krenkelse av barns rett til en trygg og inkluderende skolehverdag.

Religionsfrihet er viktig. Det samme er ytringsfrihet. Men ingen frihet er absolutt. Man kan ikke bruke Bibelen for å rettferdiggjøre rasisme, kvinnehat eller diskriminering av funksjonshemmede. Hvorfor skulle homofobi være et unntak?

De kristne friskolene hevder at Udirs tilsyn er et «alvorlig inngrep i religionsfriheten». Det som virkelig er alvorlig, er at barn og unge vokser opp i miljøer der mangfold ikke møtes med respekt, men med fordømmelse. Udir har helt rett når de sier at skolen ikke skal formidle «hva som er rett eller galt for den enkelte elev». Det skal være et trygt sted for alle.

Staten skal ikke tolke teologi, men den har en suveren rett og plikt til å beskytte barns rett til en opplæring fri for diskriminering. Hvis en skole underviste at «jødedom er syndig» eller at «mørkhudede er lavere i rang», ville det umiddelbart blitt stanset. Det bør ikke være noen forskjell når det gjelder homofili.

Vi trenger kristne skoler som løfter kjærlighet, nåde og menneskeverd, ikke de som bruker troen til å spre skam. Å vise respekt for mangfold er ikke å gi opp troen, det er å leve den ut.

Arild S. Meland