Utallige nettsider og sider på sosiale medier prøver å manipulere oss lesere til å tro på desinformasjon, konspirasjonsteorier og propaganda. Her brukes kraftige virkemidler for å fremkalle følelser og overbevise leserne. Dette blir ofte formidler av radikale miljøer som oppfatter vestlige demokratier som autoritære, og de bruker såkalte «alternative medier» for å fremme EU- og NATO-skeptiske fortellinger. Her brukes ofte russisk desinformasjon om at «Vesten er umoralsk og undertrykkende».

Nedenfor kan du lese et innlegg fra Facebook som kunne vært tatt rett ut av lærerboken når det gjelder slike tekster. Under innlegget finne du en forklaring på hvordan desinformasjon, konspirasjonsteorier og propaganda blir brukt til å spre et budskap.

Ukraina: Sanksjoner mot kritikere, forbud mot politisk opposisjon. Regjeringen har full kontroll over media. Journalister og politikere arresteres eller må flykte landet.

Moldova: Arresterer opposisjonen og fengsler dem, arresterer journalister og reportere. Myndighetene er svært korrupte og overvåker og begrenser opposisjonen ved valg, og forbyr opposisjonens sosiale kontoer.

Romania: Annullerer valg, arresterer opposisjonen og knebler journalister og reportere. Stenger ned kritikernes kontoer og fengsler politikere. Korrupsjon fører til at regjeringen misbruker makten til å plante falske beviser og påvirker den konstitusjonelle domstolen politisk.

Tyskland: Arrestasjoner av opposisjon og deltagelsesnekt for utvalgte politikere som utfordrer den sittende regjeringen. Klassifiserer det største partiet i landet som ekstremt for å infiltrere partiet og ødelegge det fra innsiden ved å bevisst plante falske aktører som bidrar til å stenge ned opposisjonen for godt. Den sittende regjeringen driver med 24/7 totalovervåking av det største partiet i landet for å forhindre at partiet kommer til makten.

Georgia: Innleide interesseorganisasjoner for å påvirke valget, forsøk på kupp av makten direkte finansiert av EU og partipolitiske interesseorganisasjoner finansiert av milliardærer og eksterne statlige aktører i Vesten.

Slovakia: Attentatforsøk like etter at Fico kom med kritikk av EU og den korrupte eliten i Brussel. For øvrig utført av den samme regjeringen som arresterer og sanksjonerer opposisjonen i Ukraina og tar dem av dage.

USA: Enda et attentatforsøk mot den da kommende presidenten Trump, også utført av en mann med sterk tilknytning til den samme regjeringen i Ukraina. Noen måneder senere skjer det igjen. En ukrainsk gutt tar foreldrene av dage. Sterkt tilknyttet til fyrtårnet for demokratiet i Ukraina, Europas paramilitære grupperinger og planlagte angrep på Trump med droner – Ukrainas spesialitet.

Frankrike: Arrestasjoner av opposisjonen, annullering av deltagelse i neste valg for den ledende kandidaten mot den sittende regjeringen. Valget før lurte den sittende regjeringen velgerne slik at opposisjonen ikke skulle vinne valget, og ga likevel ikke fra seg makten til valgvinneren.

De kaller det visstnok demokrati. De sier dette må forsvares. Om nødvendig må vi kjempe og dø for dette såkalte demokratiet. Selv vet jeg ikke hvem som er så naive og dumme at de er villige til å ofre livet for dem – eller en stemme. Det er enkelt å vite hvem i de øvrige respektive landene som står side om side med de som river ned demokratiet og ytringsfriheten i Europa. I Norge er det Høyre, FrP, Arbeiderpartiet og alle etablerte partier.

I Polen er det de samme som nekter opposisjonen taletid, de samme som lukter på de samme alternative udemokratiske verktøyene for å beholde makten. I Canada: Net Zero. I Storbritannia: de som ønsker tosidig straffesystem og fri innvandring. Vi vet hvem de er. Ta ansvar. Dropp fiendtlighet mellom alternative partier og mellom den reelle opposisjonen. Vi har en felles fiende.

Og hva med Norge

Her sitter de etablerte partiene – Høyre, Arbeiderpartiet og resten av den politiske eliten – og klapper bifall. De støtter regimer som forfølger opposisjonen og sensurerer medier. I stedet for å forsvare reell ytringsfrihet, angriper de dem som tør å stille spørsmål. I stedet for å beskytte folkets rett til representasjon, samarbeider de med dem som undergraver den.

Det finnes én fellesnevner i alle disse eksemplene: en maktelite som ikke lenger tåler reell motstand. De som utfordrer systemet blir kalt ekstremister, arrestert, diskreditert – eller i verste fall drept. De bruker domstolene, mediene og overvåkningsteknologi for å opprettholde kontrollen. Og vi kaller det demokrati.

Innlegget ovenfor er som sagt et skoleeksempel på hvordan man prøver å manipulere lesere til å tro på desinformasjon, konspirasjonsteorier og propaganda ved bruk av kraftige virkemidler for å fremkalle følelser og overbevise leserne.

Her er en forklaring på hvordan språket i dette innlegget, og i mange andre liknende innlegg på nettsteder og i sosiale medier, brukes for å manipulerer og overbevise leserne om å tro på deres usannheter:

Appell til frykt og sinne

I innlegget brukes ord som «arrestasjoner», «knebler journalister», «planting av falske beviser», «kupp», «attentatforsøk» og «totalovervåking». Dette skal fremkalle en følelse av trussel, undertrykkelse og behov for kamp.

Bruk av generalisering

Uten unntak fremstår alle med makt som onde og all opposisjon som undertrykt. Det gis ingen nyanser eller konkret dokumentasjon, noe som gjør at teksten fungerer mer som propaganda enn argumentasjon.

Vi mot dem

Setninger som «de etablerte partiene», «de som river ned demokratiet», «vi har en felles fiende» skaper et tydelig skille mellom «folket» og «eliten», med en oppfordring til samling mot et påstått undertrykkende system.

Ironi og sarkasme

I setningene «De kaller det visstnok demokrati» og «fyrtårnet for demokratiet» brukes ironisk og sarkasme for å undergrave gyldigheten til vestlige institusjoner og verdier.

Struktur og fremstillingsmåte

I innleggets «Land-for-land-gjennomgang» starter listen med Ukraina og går gjennom en rekke land, før den vender blikket mot Norge. Det gir teksten en «fakta-aktig» stil selv om den er anklagende og udokumentert. Etter den geografiske gjennomgangen, ender teksten i et bredt politisk oppgjør rettet mot vestlige land, spesielt mot Norge.

Språk og stil

Setningene i innlegget er ofte korte og bombastiske med ord som «arrestere», «kneble», «fjerne», «overvåke» og «forfølge». Dette gir teksten en intens, aggressiv rytme som egner seg for overbevisning snarere enn diskusjon.

Kilder eller inspirasjoner

Teksten i innlegget har klare likhetstrekk med et radikalt og konspiratorisk språk, typisk for miljøer som oppfatter vestlige demokratier som autoritære der alternative medier og kommentarfelt brukes til å fremme EU- og NATO-skeptiske fortellinger. Disse er igjen ofte påvirket av russisk desinformasjon og fortellinger om «Vesten som umoralsk og undertrykkende».

Teksten er sterkt konspiratorisk som benytter propaganda og følelsesladet språk. Den framstår som en bevisst kamptekst mot demokratiske institusjoner og har liten eller ingen dekning i dokumenterte fakta.

Hvorfor tror så mange på propaganda, desinformasjon og konspirasjonsteorier?

I en tid preget av masse informasjon og raske nyheter er det stadig flere som lar seg påvirke av propaganda, desinformasjon og konspirasjonsteorier. Men hvorfor skjer dette?

For det første handler det ofte om psykologiske behov. Når verden virker uforutsigbar og truende, søker mange etter forklaringer. Konspirasjonsteorier gir en følelse av kontroll, en slags logikk i det som ellers virker kaotisk. Samtidig har mange en tendens til å tro på det som bekrefter det de allerede mener, og ignorere motstridende informasjon.

I tillegg har sosiale medier gjort det lettere enn noen gang å spre desinformasjon. Algoritmene prioriterer innhold som vekker sterke følelser, og nettopp derfor spres desinformasjon raskt. Mange mangler også kritisk medieforståelse, altså evnen til å vurdere kilder og avsløre manipulerende budskap.

Mistillit til myndigheter og etablerte medier spiller også en stor rolle. Når folk føler at de ikke kan stole på det etablerte, blir de mer åpne for alternative forklaringer, også de uten bevis. Og ikke minst: Propaganda og konspirasjoner spiller ofte på følelser som frykt, sinne og håp. Det gjør dem kraftfulle og farlige.

Å forstå hvorfor folk tror på feilinformasjon, er første steg i å motvirke den. Kunnskap, kritisk tenkning og åpne samtaler er våre viktigste våpen i kampen for sannheten.

Arild S. Meland