Da Johan Fredrik Feyer ble født i 1821 i Christiania, var Norge fortsatt i ferd med å finne sin form som selvstendig nasjon etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Det var lite som tilsa at denne unge gutten, sønn av en embedsmann, skulle bli en av Norges første virkelige industripionerer. Men gjennom et liv preget av nysgjerrighet, risikovilje og ukuelig arbeidskraft, kom han til å sette et uutslettelig preg på byen Egersund – og på hele landets keramikkindustri.

De første årene

Johan var sønn av sorenskriver Christian Feyer, og i 1834 ble familien flyttet til Egersund, der faren fikk nytt embete. Dette var en viktig fase i Johans liv. Det var i det kuperte landskapet i Dalane-regionen han ble kjent med mineralrikdommene i området. Han var en aktiv gutt, som gikk turer i fjellet, samlet steiner og mineraler, og viste stor interesse for naturvitenskap og teknologi.

Til tross for en del skolegang i Christiania og artiumseksamen i 1841, fikk han ikke de karakterene som trengtes for en videre akademisk karriere. Men heller enn å se dette som et nederlag, ble det startskuddet for en mer praktisk og nyskapende vei.

Reisen til England – starten på en visjon

Midt på 1800-tallet var Storbritannia verdensledende industrinasjon. Feyer skjønte tidlig at hvis han skulle realisere sin drøm om å starte produksjon av keramikk i Norge, måtte han lære av de beste. Derfor reiste han i 1843 til England, hvor han i flere år studerte produksjonsteknikker for steintøy og fajanse, og besøkte anerkjente fabrikker, særlig i Newcastle-området.

Denne tiden i England var avgjørende. Han så hvordan keramikk kunne produseres industrielt i stor skala og med høy kvalitet. Han forsto også at leiren i Egersund hadde de riktige egenskapene for å produsere tilsvarende varer.

Grunnleggelsen av Egersund Potteri

Tilbake i Norge etablerte han i 1847–48 Egersund Potteri, og begynte produksjonen året etter. Med britiske modeller som inspirasjon, importerte han både teknologi og fagfolk, blant annet engelske keramikere som lærte opp lokal arbeidskraft.

Fabrikken var moderne for sin tid og benyttet ovner, dreieskiver og glasur-teknikker hentet direkte fra England. Produksjonen startet med robust steintøy, beregnet på husholdning og daglig bruk. Allerede i 1850-årene ble Egersund en ledende produsent i Norge.

Dette var starten på det som skulle bli en av Norges største keramikkfabrikker. Samtidig var begynnelsen på en omfattende industriell utvikling i Rogaland.

Fra potteri til Fayancefabrik

I 1865 tok Johan Feyer et nytt og dristig steg. Han omdannet bedriften til Egersunds Fayancefabrik, med mål om å produsere finere hvitt steintøy, såkalt fajanse, som var mer etterspurt blant borgerskapet og den voksende middelklassen i Norge.

Overgangen krevde investeringer. For å skaffe kapital solgte Feyer eierandeler i lokale mineralforekomster, inkludert titan- og jernmalm. Han hentet også inn dyktige keramikere fra Sverige og utvidet fabrikkens kapasitet betydelig.

Produktene ble distribuert over hele landet, og Egersund ble kjent som Norges «keramikkby». Samtidig ble fabrikken en viktig arbeidsplass for byen. På det meste hadde den flere hundre ansatte, og fabrikken bidro sterkt til lokal økonomi og byvekst.

Den vanskelige slutten

Som mange gründere var Feyer mer opptatt av utvikling enn av økonomisk forsiktighet. Han investerte tungt i flere prosjekter, blant annet i leting etter kull på Jæren. Dessverre slo ikke disse satsingene til. I 1876 var bedriften i alvorlige økonomiske vansker og ble satt under rettslig administrasjon.

Selv om boet viste seg å være solvent (ikke konkurs), var Feyer ferdig som bedriftsleder. Han takket nei til å bli værende som disponent under de nye eierne og flyttet til Christiania.

Der fortsatte han med naturvitenskapelige prosjekter og leting etter verdifulle mineraler, blant annet på Andøya hvor han mente å ha funnet gull. Han døde i 1880.

Etterspill og arv

Fabrikken Feyer grunnla ble reorganisert og kom snart i drift igjen som A/S Egersunds Fayancefabrik Co. Den fortsatte å vokse og eksisterte helt til 1979. Produktene ble etter hvert samleobjekter, og mange norske hjem hadde servise og keramikk fra Egersund.

I Egersund står Johan Feyer igjen som en sentral figur i byens historie. Han var ikke bare industrigründer, men også en mann med stor vitenskapelig nysgjerrighet og nasjonalt blikk. Uten ham ville byen trolig forblitt en beskjeden kystby uten industriell betydning.

Et menneske foran sin tid

Johan Feyer var langt fra feilfri. Han manglet kanskje forretningssans og økonomisk forsiktighet, men han hadde en visjon få kunne matche. Han kombinerte vitenskapelig interesse med entreprenørånd og bygget opp et industrieventyr der ingen andre hadde våget.

I dag er det hans navn som står igjen når man snakker om starten på den moderne keramikkindustrien i Norge. Egersund skylder ham mye, ikke bare for arbeidsplassene og produktene, men også for stoltheten over å være en by med en industriell arv.

Arild S. Meland

Eldre foto og kilde: Dalane Folkemuseum