I dagens digitale samfunn har sosiale medier blitt en naturlig del av hverdagen for mange, inkludert barn og unge. Plattformene som TikTok, Instagram, Snapchat og Facebook tilbyr underholdning, kommunikasjon og en følelse av fellesskap. Likevel er det et økende antall eksperter, forskere og foreldre som advarer mot at barn under 16 år bør ha fri tilgang til disse mediene. Selv om sosiale medier har positive sider, er de negative konsekvensene betydelige. Blant annet kan de påvirke barns psykiske helse, øke risikoen for nettmobbing, svekke personvernet, forstyrre sosial utvikling og eksponere barn for uegnet innhold.

Barn og ungdom er i en sårbar fase av livet hvor deres identitet og selvbilde utvikles. Sosiale medier kan bidra til at barn sammenligner seg med urealistiske skjønnhetsidealer, noe som kan føre til dårlig selvfølelse og usikkerhet. Mange influensere og kjendiser deler bilder og videoer som er redigert eller filtrert for å fremstille et «perfekt» liv, noe som gir barn og unge et feilaktig inntrykk av virkeligheten.

Forskning har vist en sammenheng mellom økt skjermtid og psykiske helseproblemer som angst og depresjon. En studie fra JAMA Pediatrics (2021) fant at barn og unge som bruker mye tid på sosiale medier, har høyere risiko for å utvikle depressive symptomer. Plattformenes algoritmer er designet for å holde brukeren engasjert, noe som kan føre til overdreven bruk og avhengighet. Mange barn blir følelsesmessig knyttet til likes, kommentarer og delinger, og deres selvfølelse kan bli sterkt påvirket av hvor mye oppmerksomhet de får.

Nettmobbing er en alvorlig utfordring på sosiale medier. I motsetning til tradisjonell mobbing, som ofte skjer ansikt til ansikt, kan nettmobbing skje anonymt og når som helst på døgnet. Dette gjør at ofrene aldri får en pause, og det kan føre til alvorlige psykiske konsekvenser.

Mange barn opplever ekskludering på digitale plattformer. Hvis en gruppe venner legger ut bilder fra en sammenkomst hvor en person ikke var invitert, kan dette føre til følelser av ensomhet og utenforskap. Barns sosiale status blir ofte målt i antall følgere og likes, noe som kan føre til et skadelig konkurransepress. I tillegg eksisterer det en «snitching»-kultur blant unge, hvor det å varsle om mobbing kan føre til ytterligere trakassering.

Barn har ofte ikke den nødvendige forståelsen av personvern og sikkerhet på nettet. De kan ubevisst dele personlig informasjon, som navn, adresse, skole og bilder, uten å være klar over konsekvensene. Dette kan gjøre dem til mål for svindel, identitetstyveri og til og med grooming – hvor voksne med onde hensikter tar kontakt med barn på nettet.

Mange barn aksepterer venneforespørsler fra fremmede uten å vite hvem de faktisk kommuniserer med. Det finnes mange eksempler på voksne som utgir seg for å være barn for å bygge tillit og manipulere unge til å dele bilder eller informasjon. Flere medier har rapportert om tilfeller hvor barn har blitt utsatt for utnyttelse etter å ha delt bilder med personer de trodde var på deres egen alder.

For at barn skal utvikle gode sosiale ferdigheter, er det viktig at de deltar i ekte, ansikt-til-ansikt-samspill. Overdreven bruk av sosiale medier kan føre til at barn tilbringer mindre tid med familie og venner i virkeligheten.

Fysisk aktivitet er avgjørende for barns helse og velvære. Når barn bruker flere timer om dagen på sosiale medier, blir dette ofte på bekostning av fysisk lek og utendørsaktiviteter. En stillesittende livsstil kan bidra til helseproblemer som fedme og dårlig fysisk form. I tillegg kan det å være konstant tilgjengelig på sosiale medier føre til søvnproblemer, da mange barn blir liggende våkne for å sjekke oppdateringer eller svare på meldinger.

En stor utfordring med sosiale medier er at barn kan bli eksponert for innhold som ikke er egnet for deres alder. Dette inkluderer voldelige videoer, pornografi, hatprat, rusmiddelbruk og konspirasjonsteorier.

Mange plattformer har retningslinjer for å begrense skadelig innhold, men de er langt fra perfekte. Det finnes mange tilfeller hvor barn har kommet over innhold som er traumatisk eller skadelig. For eksempel kan barn bli påvirket av videoer som promoterer usunn slanking, selvskading eller farlige utfordringer (såkalte «challenges») som kan føre til alvorlige skader.

Et annet problem er at mange barn ser opp til influensere som kan gi dem dårlige forbilder. Noen influensere promoterer dyre merkevarer, usunne dietter eller farlige trender som barn ikke forstår konsekvensene av.

De fleste sosiale medier har en aldersgrense på 13 år, men denne blir ofte omgått ved at barn oppgir falsk alder. Dette viser at plattformene ikke er designet for barn, og at sikkerheten ikke er god nok. Foreldre har begrenset mulighet til å kontrollere hva barna ser og hvem de kommuniserer med.

I mange land diskuteres det fortsatt hvordan man best kan beskytte barn på nettet. Noen land har innført strengere regler for datainnsamling og innholdskontroll for unge brukere, men det er fortsatt store utfordringer.

Selv om sosiale medier kan være en nyttig kommunikasjonsplattform, veier ulempene tyngre enn fordelene når det gjelder barn under 16 år. Risikoen for dårlig selvfølelse, psykiske helseplager, nettmobbing, personvernbrudd, eksponering for skadelig innhold og svekket sosial utvikling er for høy.

Barn og unge trenger tid til å utvikle seg, lære gode nettvaner og forstå risikoen ved sosiale medier før de får full tilgang. Foreldre, skoler og myndigheter bør jobbe sammen for å skape trygge digitale miljøer og sikre at barn ikke får tilgang til sosiale medier før de er gamle nok til å håndtere det på en trygg og ansvarlig måte.

Arild S. Meland