Mobbing på skolen er et omfattende problem som berører svært mange barn og unge. Ifølge Elevundersøkelsen 2024 oppgir 12 prosent av elevene på 7. trinn, 11 prosent på 10. trinn og 6 prosent på Vg1 at de har blitt mobbet på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere. Dette tilsvarer omtrent 58 000 skoleelever som må forholde seg til krenkende opplevelser og mobbing. Dette er noe som selvfølgelig påvirker deres trivsel, selvtillit og skoleprestasjoner betydelig.

Mobbing kan ta mange ulike former. Verbal mobbing, som inkluderer blant annet sårende kommentarer og bruk av stygge kallenavn, er vanlig. For eksempel kan en elev som er sjenert og tilbaketrukket bli gjort til et lett mål for stadige kommentarer som ”Hvorfor sier du aldri noe?” eller ”Er du for dum til å svare?”. Over tid vil slike kommentarer bryte ned selvtilliten til den som blir mobbet, og problemene for eleven bare vokser.

En vanlig situasjon på barneskolen er den som for eksempel Markus opplever. Han har et sterkt ønske om å være en del av fellesskapet og blir derfor med de andre barna på ulike fysiske aktiviteter i friminuttene selv om han ikke mestrer dette så godt. Markus blir dermed alltid valgt sist når det for eksempel skal spilles ulike ballspill i friminuttene. De andre barna ler og sier ting som ”Vi taper uansett, vi har Markus på laget” eller «Du suger, Markus». Etter hvert mister Markus gleden med å delta sammen med de andre. Han trekker seg derfor unna i friminuttene for å unngå flere vonde kommentarer og blir gående alene i friminuttene.

Sosial ekskludering er en annen vanlig form for mobbing. Ofte kan denne formen for mobbing være den vanskeligste å få gjort noe med. Her holdes en elev systematisk utenfor grupper og aktiviteter. Et eksempel er Emma som går på ungdomsskolen. Hun opplever at jentene i klassen diskuterer planer om hva de skal gjøre etter skoletid, i helgen eller i løpet av ferien, uten at noen spør henne om å bli med. Emma føler seg isolert og usynlig, noe som påvirker både skoledagen og fritiden negativt.

Fysisk mobbing forekommer også, selv om det er mindre vanlig enn de andre formene for mobbing. Dette kan være dytting og slag eller å gjemme eller ødelegge eiendeler. Slike handlinger kan skape en konstant følelse av utrygghet og frykt for å være på skolen.

Digital mobbing, eller nettmobbing, er et voksende problem som i høyeste grad også påvirker skoledagen. Med bruk av sosiale medier, kan stygge kommentarer og krenkende bilder spres raskt og til et stort publikum. En uheldig situasjon, for eksempel når en sårbar elev faller i skolegården, blir filmet. Videoen blir vist til andre på skolen og delt med et titalls andre elever på sosiale medier med påfølgende stygge og sårende kommentarer. Dette fører til skam og ydmykelse for den som blir utsatt for dette.

For å bekjempe mobbing på skolen, kreves et bredt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere og skoleledelse. Skolene må være aktive i å identifisere og adressere mobbing når det oppstår. Det er viktig at ansatte er oppmerksomme på signaler om mobbing og tar alle meldinger alvorlig.

Foreldre spiller en sentral rolle ved å være til stede for barna, lytte til deres erfaringer og rapportere bekymringer til skolen når det er nødvendig. De må også samarbeide og snakke med andre foreldre når mobbing foregår. Det er også foreldrenes oppgave å følge med på hvordan barna deres oppfører seg sosiale medier og passe på at de ikke oppretter ulike brukerkontoer på sosiale medier før de er gamle nok. Mange barn og unge tilbringer mye tid på mobilen eller PC-en uten at foreldre vet hva som foregår. Her er det viktig at foreldre engasjerer seg og krever at de får innsikt i hva barnet driver, særlig dersom de ikke for lov til dette. Det å ikke få lov, er ofte et tegn på at det er «fare på ferde».

Alle barn har rett til å føle seg trygge på skolen, men selvsagt også på fritiden. Hva som skjer på fritiden, påvirker selvfølgelig skolesituasjonen til barn og unge. Ved å jobbe sammen for å forebygge og håndtere mobbing, må vi forsøke å skape en skolehverdag preget av trygghet, respekt og trivsel for alle.

Arild S. Meland