«Det blir ikke lovlig selv om det avkriminaliseres», blir det sagt når man diskuterer om narkotika skal avkriminaliseres. Og det er jo helt riktig. Blir man «tatt» med narkotika av en viss mengde til eget bruk, blir man i følge eventuell ny rusreform, ikke anmeldt av politiet. Men politiet skal, ifølge rusreformen som Regjeringen går inn for, henvise personen til helsevesenet i kommunen der man gjennomfører en samtale om bruk av narkotika. Deretter er det frivillig om personen ønsker videre oppfølging. Spørsmålet er om dette er nok til å hindre barn og unge i å eksperimentere med narkotika for første gang. Jeg mener bestemt nei.

Jeg vil først si at jeg støtter forslaget til ny rusreform når det gjelder bruk av helsehjelp i stedet for straff for de som av ulike grunner har store problemer på grunn av sitt narkotikamisbruk og rusavhengighet. Dette må ses på som en sykdom, og vi må ikke straffe syke mennesker. Her må Regjeringen gi mer hjelp gjennom økt satsing på behandling, rehabilitering og ettervern.

Også når det gjelder bruk av narkotiske stoffer i medisinske forhold, er det rett og rimelig at disse kan brukes dersom dette kan gi god behandling og lindre smerte hos pasienter med ulike sykdommer. Cannabis blir blant annet brukt lovlig på denne måten i dag.

Det jeg derimot er meget skeptisk til, er hvordan det skal gå med våre barn og unge dersom en slik rusreform som Regjeringen ønsker blir vedtatt i Stortinget. Jeg er i utgangspunkt ikke for å straffe unge mennesker, men straff kan være så mangt. I dag er det jo ikke snakk om å putte ungdom i fengsel hvis de blir tatt for å ruse seg på narkotika.

Risikoen for å få straff ved å utføre ulovlige handlinger, har en god preventiv effekt på de aller fleste mennesker. For selv om vi i utgangspunktet stort sett er lovlydige her i landet, er det mange som kunne gjort noe som er ulovlig, men vi gjør det ikke nettopp på grunn av risikoen for å bli straffet for det.

De fleste barn og ungdommer er også lovlydige. De vet hva som er rett og galt, og oppfører seg for det meste etter dette. Jeg vil påstå at barn og unge på mange måter er «bedre» enn det mange av oss godt voksne var i ungdommen selv om dette selvsagt er individuelt. Heldigvis går det bra med de alle fleste barn og unge her i Norge, og de vokser opp til å bli samfunnsnyttige og gode borgere av landet vårt.

Det vi likevel ikke må glemme, er at ungdomstiden også består av utprøving, å tøye grenser, eksperimentering og lignende. Dette er en naturlig del av det å bli voksen, og kan på mange måter være sundt og positivt på mange områder, men langt fra alltid. Det er her faren ved å avkriminalisere narkotikabruk etter min mening kommer inn.

Vi må spørre oss selv: Hvilke handlinger er lettest å bli fristet til å gjøre? Er det de som er ulovlige men ikke gir straff, eller er det de som er ulovlige men også straffbare? I mitt hode er det uten tvil handlinger som er ulovlige men som ikke gir straff som det er lettest å bli fristet til å gjøre.

Ordene «straff» og «straffbart» er i utgangspunktet negativ ord. Og det mener jeg de skal være. Gjør du noe ulovlig, skal det medføre negative reaksjoner. Slik mener jeg det også skal være når man bruker ulovlige rusmidler som narkotika er.

Tilhengere av rusreformen som Regjeringen har foreslått, mener at også rusreformen vil gi konsekvenser for ungdom når de blir tatt for å ruse seg på narkotika. Men når kun en obligatorisk samtale med en helseansatt i kommunen blir den eneste konsekvensen dersom barn og unge blir «tatt» for å bruke ulike typer narkotika, mener jeg dette er en svært liten preventiv konsekvens. Og når videre oppfølging skal være frivillig for de som prøver ut narkotika, gjerne for første gang, blir det etter min mening kun et spill for galleriet.

Nå vil nok noen kanskje mene at jeg undervurderer barn og unge og deres evne til å forstå forskjellen på hva som er ulovlig og hva som er kriminelt, og hva som er forskjellen på avkriminalisering og legalisering. Og blir rusreformen blir vedtatt, håper jeg så inderlig at jeg tar feil og at barn og unge som prøver ut narkotika ikke øker. Men jeg frykter dessverre det motsatte.

Dersom vi som i dag er voksne tenker tilbake på da vi var unge, var risikoen for å blir straffet også en viktig årsak til at vi ikke gjorde ulovlige ting. Frykten for bøter, utsettelse på førerkort, prikk på rullebladet eller andre sanksjoner fra ordensmakten var med på å holde mange i skinnet. Og det er jeg glad for i dag, som ungdom var vi ikke så reflekterte over det vi hadde lyst å gjøre. Frykten for straff hadde altså betydning for at vi tok de riktige valgene.

Når ungdom f.eks lar være å trimme mopeden slik at den kan gå fortere, er det ikke alltid fordi de tenker på alle konsekvensene det kan føre med seg i forhold til å skade andre, skade seg selv, bli sittende med enorme erstatningskrav o.l. Det er politiet, bøter og utsettelse for å få førerkort som hindrer mange i å gjøre dette. Slik mener jeg mange også tenker i forhold til å prøve ut narkotika.

Oppsummert mener jeg at rusreformen er god i forhold til personer med rusproblemer og narkotikamisbruk. Disse må få hjelp, ikke straff. Å straffe disse menneskene blir som å straffe syke, det skal vi ikke gjøre i Norge.

Når det gjelder barn og unge, bommer rusreformen totalt. Argumentene for dette har jeg utdypet i innlegget. Ved å avkriminalisere narkotika for barn og unge som prøver ut narkotika, gis det signaler som kan tolkes som at narkotika ikke er så farlig. Dette vil etter min mening senke terskelen for de som står i fare for å prøve ut ulovlige stoffer som igjen vil føre til økt bruk blant barn og unge. En undersøkelse gjennomført av Actis (2019) svarer 70% (1008 resp) at de tror flere vil prøve ulovlige rusmidler dersom det ikke gis en reaksjon. Det er akkurat det jeg fryktet alle mest.

Til slutt vil jeg dele hva Gjesdal kommune ga som høringssvar på Rusreformeutvalgets innstilling som Regjeringen bygger mye av forslag til rusreformen de forelegger Stortinget. Høringssvaret er avgrenset til forslag og forhold som gjelder ungdom under 18 år, noe som også mitt innlegg i hovedsak dreier seg om. Veldig bra svar fra nabokommunen vår i nord-vest.

Arild S. Meland

Høringssvar fra Gjesdal kommune

Saken gjelder:

Høringssvar fra Gjesdal kommune på Rusreformutvalgets innstilling, NOU 2019:26, Fra straff til hjelp. Høringssvaret er avgrenset til forslag og forhold som gjelder ungdom under 18 år.

Rusreformutvalgets innstilling:

Rusreformutvalgets mandat: «Forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten».

Rusreformutvalget foreslår at bruk, besittelse og kjøp til eget bruk, av alle typer narkotika, avkriminaliseres. Det vil si at det fortsatt er forbudt, men ikke straffbart. Utvalget foreslår at avkriminaliseringen skal gjelde alle brukergrupper. Det vil si ungdom, tunge rusavhengige og brukere uten en avhengighet.

Utvalget legger opp til en modell der politiet vedtar at en person har oppmøteplikt for en oppnevnt kommunal rådgivningsenhet. På møtet vil det bli gitt generell informasjon om narkotikaforbudet, konsekvenser av narkotikabruk og offentlige hjelpetilbud. Dersom personen samtykker, gjennomføres en kartlegging og individuelt tilpasset rådgivning og henvisning videre til relevante instanser. Det vil også bli gitt tilbud om samtykkebasert oppfølging og behandling basert på den enkeltes behov.

Utvalget foreslår ingen egen modell for mindreårige, og legger heller ikke opp til at tjenestene skal kunne pålegge ruskontrakter eller rustesting som del av oppfølging og kontroll, men åpner for at dette kan gjøres frivillig. For unge under 16 år kan foresatte gi samtykke til kartlegging av hjelpebehov og til videre oppfølgingstilbud. Ungdom som har fylt 16 år kan gjennomføre samtale med rådgivningsenheten alene eller med en annen tillitsperson enn foreldre eller foresatte. Ut fra innstillingen til utvalget, er det ønskelig å ha en person til stede i rådgivningsenheten med barnevernfaglig kompetanse. Dersom man ikke møter til de kommunale rådene, får man ingen reaksjon.

Det er foreslått grenser for hvor mye narkotika som regnes til eget bruk. Besittelse av mer narkotika enn terskelverdiene, eller besittelse av narkotika som ikke er til eget bruk og kjøp av narkotika fra utlandet over internett vil fortsatt være straffbart. Utvalget har for eksempel foreslått 15 gram som grense for lovlig besittelse av Cannabis. I utvalgets innstilling er det satt opp flere ulike narkotiske stoffer med foreslåtte terskelverdier. Utvalget foreslår at bruk og besittelse ikke vil komme på rullebladet.

Gjesdal kommune har følgende kommentarer:

Innspillene i uttalelsen omhandler ungdom under 18 år, og baserer seg på erfaringer og kunnskap fra fagavdelinger som arbeider med ungdom i Gjesdal kommune.

SLT= Samordning av lokale- og rus og kriminalitetsforebyggende tiltak, er opptatt av hvordan forslaget vil påvirke arbeidet med barn og unge i Gjesdal. SLT-styringsgruppe/politiråd og SLT- arbeidsgruppe stiller seg bak høringssvaret.

Utfordringer og mulige konsekvenser:
Dersom lovendringen som er foreslått blir vedtatt, vil den kunne gi en signaleffekt til ungdom om at samfunnet aksepterer bruk og kjøp av Cannabis/narkotiske stoffer. I møter med de unge er erfaringen at de har lite innsikt i forskjellen mellom legalisering og avkriminalisering. Mange ungdommer har i den senere tid uttalt at «det kommer til å bli lov i Norge med hasj». Denne holdningen kommer i stor grad fra land som USA og Canada der Cannabis er legalisert i visse områder. De får også med seg at politikere, kjendiser og andre romantiserer bruk av narkotika, og da spesielt Cannabis. Musikk og filmer på ulike medier inneholder mye «reklame» for ulike cannabisprodukter som kan kjøpes i land som har legalisert Cannabis. Dersom reformforslaget godkjennes i sin nåværende form, er vi bekymret for at bruk av Cannabis og andre narkotiske stoffer normaliseres hos ungdom.

Utvalgets flertall foreslår som tidligere nevnt at besittelse av 15 gram Cannabis ikke skal være straffbart. Hensatt til at en «rusdose» er på ca. 0,25 gram er grensen på 15 gram uforståelig høy. Endringsforslaget tilsier at samfunnet vil akseptere at ungdom går rundt med inntil 60 brukerdoser uten at det er straffbart.

Vi har erfart at ungdommene vi møter ofte ikke har utviklet en rusavhengighet. Vi er svært urolige for effekten det vil ha for ungdommenes rusmønster dersom de ikke møter tydelige konsekvenser og slipper å forplikte seg til oppfølging når rusbruk blir avdekket.

Ungdommens hjerne er i utvikling og ungdom er ikke fullt ut i stand til å se konsekvensene av egne valg, og hva det kan innebære å takke nei til oppfølging og hjelp. Samtidig vet vi at ungdomshjernen er særlig sårbar når det gjelder skadepotensial, psykisk sykdom og kognitive ferdigheter. Cannabis forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder når hjernen er i utvikling og modning. Hjernen er ikke ferdig koplet og har sensitive faser for stimulering til rundt 25 års alder. Cannabisrus svekker koplinger i hjernen, og cannabisbruk gir større risiko for å utvikle schizofreni, bipolare lidelser og depresjon.

Vår erfaring er at det er svært få, om noen, 16-17 åringer som har funnet rusen og rusmiljøet spennende, som selv ser at de har behov for hjelp. Å ta imot hjelp frivillig vil derfor sjelden være et alternativ for ungdom i denne fasen.

Foresatte vil bli ytterligere utfordret i sin oppdragerrolle. Det er allerede vanskelig å avdekke problemer knyttet til narkotika. Foresattes mulighet for intervensjon mot ungdom over 16 år vil bli betydelig svekket når innstillingen åpner for at de unge kan velge bort de foresatte i møtet med hjelpeapparatet.

Våre erfaringer er at jo mer foreldreinvolvering, jo bedre er sjansene for at ungdommen vil lykkes med å slutte å ruse seg. I Gjesdal kommune har vi stor tro på at det er i samarbeid med ungdom og foresatte vi finner de beste løsningene, og kan gi den beste hjelpen.

Vi er også bekymret for hvordan vi som hjelpere skal komme i posisjon til ungdommene dersom lovgiverne signaliserer at de kan velge bort kontakt og hjelp fra hjelpeapparatet. Erfaringer tilsier i tillegg at det er svært krevende å følge opp ungdommer som ikke anser at de har en utfordring med rus, eller kan utvikle dette ved fortsatt bruk.

Ungdom har oftest store vansker med å vurdere risiko og konsekvenser av disse handlingene. Det blir derfor ekstra utfordrende å følge opp unge som ikke ser negative konsekvenser av narkotikabruk. Mange unge som bruker narkotika, sliter også med psykiske vansker. Hjelpetilbud som er rettet mot psykisk uhelse vil bli ekstra utfordrende dersom den unge ikke får hjelp parallelt i forhold til rusbruk.

Vi vet at unge som vil reise til utlandet, ha førerkort, plettfri vandel innen arbeid og utdannelse, har brukt dette som legitime grunner for å avstå fra bruk av narkotika. Mange unge oppgir dette som grunn for å avstå fra narkotika når de har blitt utfordret på å teste illegale rusmidler. Ved at besittelse ikke skal komme på rullebladet mister de unge argumenter som de nå bruker for å kunne si nei til bruk av narkotika.

Flere motivasjonsfaktorer og argumenter for å stå imot bruk av rusmidler som ungdom syns er «legitime», selv i etablerte rusmiljø, vil falle bort dersom forslaget til ny rusreformen trer i kraft.

Prisene på Cannabis er redusert med 65% siden 2010 (Desember konferansen, Actis 2019). THC-nivået (virkestoffet som gir ruseffekt) i Cannabis er stadig stigende og økt tilgjengelighet ved at narkotika kan skaffes raskt og enkelt via sosiale medier og internett, fører til at bekymringen vår forsterkes.

Kan vi forvente økende bruk av rusmidler dersom dette forslaget vedtas? En undersøkelse gjennomført av Actis (2019) svarer 70% (1008 resp) at de tror flere vil prøve ulovlige rusmidler dersom det ikke gis en reaksjon.

For at det skal være et reelt forbud, må det få konsekvenser å bryte det. I modellen som er foreslått, ligger ingen konsekvenser, bortsett fra et frivillig oppmøte hos et kommunalt veiledningsråd for en ungdom som er fylt 16 år. Det er ikke godt nok og vi er bekymret for at det kan føre til at flere vil bruke, og dermed også få utfordringer knyttet til bruk av narkotika.

Oppsummering
En lovendring som avkriminaliserer narkotika vil utfordre samfunnet på mange plan, hos foresatte, i hjelpeapparatet og blant de unge. Barndom og ungdom er sårbare faser. Å utsette unge for valg de ikke er i stand til å se konsekvensene av, mener vi er galt. Det vil få store konsekvenser for det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet med ungdommer i Gjesdal kommune og i landet for øvrig.

Dagens modell er basert på tverrfaglig samarbeid, forpliktende avtaler og tett oppfølging av ungdommene. I den foreslåtte nye modellen vil arbeidet utelukkende basere seg på at ungdommen selv velger rådgivning, hjelp og videre oppfølging fra hjelpetjenestene.

Behandling kan hjelpe de som er avhengige, men forebygging og skadereduksjon overfor unge under 18 år må styrkes. Tidlig innsats og det rusforebyggende arbeidet må prioriteres enda sterkere, slik at rusbruken blant unge i Gjesdal ikke øker ytterligere.

Slik forslaget foreligger er vi bekymret for at rusbruken blant ungdom øker, at ungdom i stor grad velger bort tilbud om hjelp og oppfølging, og at vi i mindre grad får mulighet til hjelpe ungdommene. Dette er ikke i tråd med målet vårt om tidlig innsats for barn og unge som eksperimenterer med illegale rusmidler.

Gjesdal kommune vil på det sterkeste fraråde dagens forslag til avkriminalisering med disse konsekvensene for barn og unge.