Å leve og bo i Egersund er i dag for de aller fleste trygt og godt. Vi lever et forholdsvis beskyttet liv borte fra krig og nød. Det store flertallet av unge som vokser opp i Egersund i dag kjenner ikke til noe annet liv enn dette.

Og slik ønsker vi å ha det. Vi ønsker å bo i en by og i et land der folk kan leve uten å bekymre seg for hva morgendagen måtte bringe. Ofte tar vi det som en selvfølge at slik vil det alltid være å bo i Egersund og i Norge.

11.november 1918 ble våpenstillstandsavtalen etter Den første verdenskrigen underskrevet, året etter ble det inngått en fredsavtale mellom de allierte og det beseirede Tyskland. Selv om Norge var nøytralt, mistet vi rundt halvparten av handelsflåten vår og 2.000 nordmenn mistet livet. Etter denne krigen, mente de fleste at det aldri kunne bli en ny verdenskrig, og bl.a Norge startet nedrustningen av militæret.  Bare to tiår etterpå skjedde det mange trodde ikke kunne skje; Den andre verdenskrigen startet i 1939.

I 1940 opplevde nordmenn alles skrekk; den 9.april rammet Den andre verdenskrigen også landet vårt. Tyskerne tok landet vårt og friheten vår, og også egersundere opplevde hvordan det var å være underlagt, kuet og terrorisert av et annet land.

Noen av disse egersunderne nektet å godta dette, og de tok opp kampen mot overmakten med livet som innsats. 25 av disse ofret livet for fedrelandet sitt. De var med og bidro til at vi igjen var et fritt land 8.mai 1945. Det er vi dem evig takknemlige for.

Rudolf Christiansen (1886–1941) Erik Holmane (1883–1945) Helmer I. Hovland (1919–1941) Per Howden (1917–1945) Martin August Johansen (1903–1944) Arvid M. Jonassen (1916–1945) Gunnar Jørgensen (1912–1943) Arne Knudsen (1917–1941) Johan Kvalbein (1913–1943) Ane Larsen (1855–1945) Norvald Larsen (1914–1942) Finn Lindstrøm (1918–1943) Ludvig Ludvigsen (1912–1945) Ragnvald Madland (1894–1943) Bernt Mong (1921–1942) Hans Mong (1923–1943) Tollak Mong (1887–1943) Hans Kristian Sahlsten (1893–1942) Ingvald Skjersvold (1909–1941) Alf Skåra (1919–1944) Bernt Stapnes (1920–1941) Leif Stapnes (1916–1945) Jacob Sæstad (1922-1941) Stian R. Østebrød (1895–1941) Edvin Lundevold Aakre (1916–1944)

Mange av oss som har levd en stund, husker følelsen av å ikke føle oss trygge. Den kalde krigen og det spendte forholdet mellom øst og vest i perioden etter siste verdenskrig og helt frem til slutten av 1980-tallet, huskes av mange. Folk levde med usikkerheten om det igjen skulle bryte ut en ny verdenskrig som da mest sannsynligvis ville bli enda grusommere enn den forrige, nå med atomkrig som skrekkscenariet. Den kalde krigen tok slutt, og forholdet mellom øst og vest ble heldigvis bedre.

Nå er det igjen krig i Europa. Det vi ikke trodde ville skje i vår tid, har altså skjedd. Igjen er mange millioner på flukt, millioner av mennesker lever i frykt. Vi er inne i en periode med usikkerhet og mange er redde for at krigen i Ukraina også kan ramme omliggende land.

I dag kan vi heldigvis føle oss trygge i egen by og i eget land. Spørsmålet er så om vi kan regne med å ha det slik for alltid. Mørke skyer truer altså vår del av verden, og mange bekymrer seg for det som nå skjer i Europa. Også mange andre land i verden opplever harde tider med konflikter og krig. Millioner av mennesker må flykte fra krigssoner, og flere prøver å søke trygge havner i Europa. Bekymringen nå er om hvordan det vil påvirke oss i dette fredelige hjørnet av verden.

Vi har det, som sagt, trygt og godt her i Egersund. Å gå rundt å være redde og bekymret, er noe vi ikke har særlig grunn til å gjøre selv om det ikke er lett å la være. Men vi må heller ikke tro vi bor i en boble som ikke blir påvirket av verden rundt oss. Det er viktig at vi aldri må glemme vår historie og hva som skjedde både da de to verdenskrigene og den kalde krigen rammet verden og Norge. Uten å kjenne vår historie, er det vanskeligere å forstå nåtiden og hva som kan skje i fremtiden. Historie har en tendens til å gjenta seg hvis vi ikke er på vakt.

I dag skal vi hedre og minnes de som kjempet for Norge og de som ofret livene sine slik at vi fikk vår frihet da Den andre verdenskrigen sluttet i landet vårt, i dag for nøyaktig 78 år siden.

Vi skal også hedre og takke de 100.000 norske soldatene som har tjenestegjort i utenlandstjenesten etter Den andre verdenskrigen i de fredsbevarende styrkene.

Samtidig må vi også huske å ta vare på hverandre, verne og kjempe for alt hva vi har kjært og de verdiene vi har. Vi må gjøre det som kreves hvis det vi står for blir rokket ved, slik som våre forfedre har gjort før oss.

Takk for at vi får leve et liv i fred og frihet

Arild S. Meland