Alle må bidra for å stoppe mobbingen

Den nye Elevundersøkelsen for 2022 viser at mobbingen øker på alle klassetrinn. Dette er svært urovekkende, mange barn og unge opplever vonde ting når de bare bør ha det trygt og godt.

Andelen elever som opplever mobbing øker på klassetrinn sammenlignet med i fjor. Økningen i 10. klasse og i første klasse på videregående skole skjer etter flere år med mindre mobbing. Også elever som opplever mobbing i 7. klasse har økt siden 2018. Mobbing er mest utbredt blant de yngste elevene. I 7. klasse svarer hele 10 prosent at de har vært utsatt for mobbing. I første klasse på videregående skole er andelen 4 prosent.

Bevisstheten i arbeidet mot mobbing har heldigvis blitt mye større, og det jobbes mye med forebygging, mobbeplaner og holdninger på ulike områder. Heldigvis viser det seg at antall som blir mobbet, har gått noe ned. Likevel er det altfor mange som blir mobbet.

Det er dessverre ikke noe nytt at barn og unge blir mobbet. På dette området var det heller ikke særlig bedre før i tiden. Forskjellen i dag, er at mobbingen er mulig overalt og hele døgnet pga sosiale medier og internett. Barn og ungdom som blir mobbet, får aldri fred.

Mobbing foregår i kommunen vår, det har undersøkelser vist. Barn og unge har rett på en trygg og god oppvekst. Når et barn eller ungdom blir mobbet, er dette ett for mange. Her må vi voksne ta mer tak i problemet. Jeg mener det er den eneste muligheten til å få slutt på mobbingen som foregår hver dag, også i Eigersundskolen.

Hva kan vi så gjøre for å få slutt på mobbing? Mange sier det er umulig å bli helt kvitt mobbing, men det synes jeg er en defensiv holdning. Jeg mener at det kan vi klare hvis alle går 100% inn for det.

Mobbing skjer på mange områder, og i dag er sosiale medier det stedet mange blir mobbet. Det er vanskeligere å oppdage enn «tradisjonell» mobbing, og mobberen føler at det dermed er lettere og tryggere å mobbe.

Jeg har ikke tro på at forebygging i skolen alene, at kun skolen skal ordne opp i mobbesaker, er løsningen. Her må alle deler av samfunnet enda sterkere på banen; skolen, idrettslag, organisasjoner, politiker o.l. Her jobbes det også godt i dag, men trykket på mobberen må bli sterkere. 

Jeg mener at det viktigste av alt er hvordan vi foreldre håndtere mobbing. Mange lærere og andre voksne opplever at når de gir beskjed om mobbing, møter de motstand hos en del foreldre som mener å vite at deres barn ikke mobber. Da er det vanskeligere å komme videre med saken. Vi foreldre må forstå at barnet eller ungdommen vår, ikke alltid er det englebarnet vi tror og synes det er, men heller støtte skolen og delta i arbeidet de gjør mot mobbing. Det blir for naivt å tenke at «mitt barn gjør ikke slik». Dette må vi rett og slett slutte med og heller tro på lærere og andre som gir beskjed.

Også de som ikke har barn eller ungdom i huset, kan bidra til å få slutt på mobbingen. Noen ganger kan man se eller høre om barn som blir plaget av andre. Vi møter og snakker med foreldre og venner som opplever at barnet eller ungdommen deres blir mobbet. Ikke alle foreldre har overskudd eller mot til å gjøre noe med saken, eller så har de prøvd og gitt opp kampen for ungen sin. Da mener jeg at det er vår plikt som voksne å hjelpe.

Mange tror det er vanskelig å gi beskjed om mobbing. Det er det ikke. Hvis vi ikke vil ta det opp direkte med mobberne eller foreldrene deres, eventuelt synes det er vanskelig å ta det opp direkte med skolen i starten, kan vi enkelt melde fra ved å bruke et skjema som går direkte til skolen barnet eller ungdommen går på. I Eigersund kan vi enkelt gjøre det ved å trykke på denne lenken: Meld fra om mobbing. I tillegg kan vi også melde fra til politiet, barnevernet eller andre instanser som jobber for barn og ungdom.

Mye av det som det blir snakket om hjemme, blir fanget opp av de yngre. «Små gryter har også ører». Det er derfor viktig å tenke over hvordan vi snakker om andre rundt middagsbordet og ellers når vi er sammen med barna vår. Våre holdninger til andre kan lett bli barnas holdninger. Ved å snakke stygt, negativt eller nedlatende om andre, tror barna det er greit å gjøre det. Dermed kan vi som foreldre være med på at våre egne barn blir mobbere.

Mange voksne er redde for å gi beskjed om mobbing. «Tenk hvis jeg tar feil?», vil nok mange uro seg for. Og det er på en måte forståelig. Men jeg mener det er bedre å ta sjansen for så å tabbe seg ut enn å la et barn eller ungdom bli mobbet. Det må vi som voksne tørre å risikere.

«Jeg bare tullet, mente ikke noe med det», er et vanlig svar mobberen kommer med når de blir konfrontert. «Han eller hun må jo tåle litt», blir det også sagt. Det vi aldri må glemme, er at barn og ungdom takler ting på ulike måter. Og når et barn eller en ungdom føler seg mobbet, blir det faktisk det. Da er det på tide å gripe inn i situasjonen.

Vi er gode til å snakke om hva vi må eller bør gjøre med mobbingen. Allslags mobbeplaner, forebygging og tiltak blir laget. Vel og bra det. Men dette gir ikke alltid resultater. Jeg tror vi må gå mye hardere til verks mot mobbere. Alle kan vi gjøre noe for å få slutt på mobbing; mobbeofferet ved å gi beskjed til voksne. Foreldre, slektninger, venner, trenere, lærere, naboer og andre som ser eller hører at mobbing skjer, kan gripe inn. På den måten kan vi sammen få tatt mobberen, og et barn eller en ungdom slipper dermed å ha det vondt og kan føle seg trygge igjen. Alle skal ha en god oppvekst og slippe å bli plaget av andre.

Arild S. Meland

Nyttige nettsteder der en kan få hjelp:

https://www.udir.no/nullmobbing/

http://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-skolen-2/

https://www.ung.no/mobbing/

Én kommentar Legg til din

  1. Annette sier:

    Dette er et så stort og viktig tema- at jeg tror mange ikke vet hvordan de skal bidra til å snu miljøet eller få med seg alt som skjer.
    Jeg ser hvertfall at ungene blir veldig tidlig og ung alder bevisst på hvordan de ser ut og hva de har på seg. Det er sårbart å være anderledes i et samfunn som ser etter feil. Jeg er enig i at det som snakkes om i hjemmet og rundt bordet er viktig.
    Det vi kan gjøre er å være motsatt av fordømmende, lære ungene å se etter gode egenskaper, framsnakke istedet for baksnakke og være inkluderende.

    Mobbing må ikke skje i noen del av samfunnet.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s