Egersund Skog- og Treplantingsselskap

Egersund Skog- og Treplantingsselskap ble stiftet av entusiastiske og samfunnsengasjerte innbyggere 17. april i 1878 og er Egersund eldste forening. Formålet var ”Fremme af skov og træplanting ved Egersund by og dens nærmeste omegn”. 

Dugnadsgjengen i Rosshagen hvor de har bygget gapahuk
Historien

I en tid der brytningen mellom gammelt og nytt var på sitt mest intense i Norge, ble Egersund skog- og treplantingsselskap stiftet av entusiastiske og samfunnsengasjerte egersundere. Foranledningen var en invitasjon som ble sendt ut til byens innbyggere den 18. mars 1878 om å tegne seg som medlem i et påtenkt treplantingsselskap for byen og dens nærmeste omgivelser. Kort tid etterpå, den 9. april, samlet de som hadde vist interesse for tiltaket seg til stiftelsesmøte. På møtet ble selskapet formelt stiftet, men valg av styre og utarbeidelse av lover ble forskjøvet til senere. Den 17. april var forslag til styre og til vedtekter klart, og 28 interesserte kunne samle seg til generalforsamling i kommunelokalet. Styre ble valgt og lover vedtatt. Selskapet var en realitet.

Av de vedtatte lover framgår det klart at formålet med selskapet var av skjønnhets- og rekreasjonsmessig karakter. Å kle de inntil da nakne fjellene rundt byen med vegetasjon til glede for byens innbyggere var overordnet hensynet til å eventuelt å tjene penger på tømmer og massevirke. Formålsparagrafen lød: «Selskabets formål er fremme af skov og træplantning ved Egersunds by og i dens nærmeste omegn.» Dette er fortsatt selskapets formål.

Styret gikk straks i gang med sitt arbeid, og bare seks uker etter stiftelsen gjorde selskapet sitt første eiendomskjøp. Eieren av en holme i Lundeåne var villig til å selge denne for kr. 720. Holmen, som opprinnelig lå under Årstad, ble i 1889 gitt navnet Elverhøy.

Høsten samme år gjorde selskapet avtale med eieren av Kontrari om å leie den siden som vendte mot byen i 25 år. For dette ble det betalt en engangssum på kr. 40 og deretter en årlig leie på kr. 25. Nødvendig gjerde ble satt opp og 5000 lerketrær ble plantet på området.

Etter denne aktive starten har selskapet jevnt og trutt beplantet og ervervet både bynære eiendommer og eiendommer i det tidligere landsognet, hele tiden med sin formålsparagraf som ledesnor. For eksempel søkte selskapet i 1889 kommunen om tillatelse til å beplante eiendommen Bjergsted som hadde blitt ervervet noen år tidligere i forbindelse med anlegg av byens vannverk. Senere ble selskapet også grunneier i det samme område, og kommunen og selskapet samarbeider nå om drift og forvaltning av det som i dag utgjør Vannbassengene.

I tillegg til Elverhøy og (deler av) Vannbassengene eier selskapet i dag også områdene Rio, Stølsbakken, Sundsodden – Rosshagen, Grødem, Horve og Åseheia, hvorav alle unntatt Åseheia er tilrettelagt for allmenn bruk som friluftsområder. Det er oppnevnt egne utvalg som står for drifta av de enkelte områdene.

I de første driftsårene var Egersunds Samlag for Brændevinshandel (Samlaget) en betydelig økonomisk bidragsyter til selskapets virksomhet. Etter at Samlaget ble avviklet i 1914 måtte imidlertid finansiering både til drift, vedlikehold og nye eiendomskjøp stort sett finansieres med egne midler.  

Elverhøy

Holmen Elverhøy i Lundeåne var selskapets første eiendom, kjøpt for kr. 720 i 1878. Den ble straks beplantet, det ble bygd bru fra Nyeveien og opparbeidet stier både rundt holmen og til toppen. I 1893 ble det for første gang arrangert fest på Elverhøy, og det innledet en lang periode der Elverhøy var byens forlystelsesplass. I 1938 ble det bygd bru mellom holmen og Rio, området på fastlandet i øst som hadde blitt kjøpt i 1913. Etter hvert hadde Elverhøy utspilt sin rolle, og i på begynnelsen av 2000-tallet ble den gjort om fra danseplass til parkområde. I dag benyttes holmen som utfartsområde både for barnehager, skoler og private. Over Elverhøy og gjennom Rio til Vannbassengene er det anlagt gatelys

Grødem

Grødem er et 5 000-mål stort område som ble kjøpt av selskapet i 1991. Området er tilrettelagt som turområde, og samarbeidspartner Dalane Jeger- og Fiskeforening har satt ut ørret i Kjerringtjørn og Branndalsvatnet (Fiskekort). Det er parkeringsplass nord for fylkesveg 44, mellom Svåheia og Mong.

Horve

I 1923 kjøpte selskapet 740 mål utmark i Horveheia. I begynnelsen av 1980-åra ble det opparbeidet skiløyper i området, der hensikten var å ha en treningsløype for skientusiaster som skulle delta i Sesilåmi. Dalane Sykkelklubb har i den senere tid videreutviklet området til et treningsfelt for terrengsykling, og selskapet har en egen avtale med sykkelklubben om dette. Området er imidlertid åpent til allmenn benyttelse, enten til fots eller per sykkel. Det er parkeringsplass ved Nodlandsveien.

Stølsbakken

Eiendommen Stølsbakken ble gitt som gave til selskapet i 1997. Hytta, der selskapets styremøter nå holdes, ble bygd i 1904 av daværende eier som hadde flyttet fra byen, men ville ha et landsted å komme tilbake til i feriene.

Sundsodden og Rosshagen

Området Sundsodden ble kjøpt inn av selskapet i 1908 og 1911 som natur- og rekreasjonsområde til glede for byens befolkning og til forskjønnelse av innseilingen langs Søra Sundet. Stien langs sundet, mellom Ryttervik og Hestnes ble opparbeidet i 1935-39. Etter at selskapet i 1986 gjennom et makebytte med Eigersund kommune også fikk hånd om Rosshagen, utgjør området rundt 900 mål. Områdets betydning som friluftsområde økte parallelt med utbyggingen av boligområdene på Rundevoll og i Bruvik, og vil også bli av stor betydning for boligområdet som nå bygges ut i Hestnes. Det er parkering ved Ryttervik Fabrikker og på Hestnes, ved renseanlegget.

Vannbassengene

I 1889 fikk selskapet tillatelse til å beplante kommunens eiendom Bjergsted som hadde blitt innkjøpt i forbindelse med anlegg av byens vannverk. Etter hvert ble selskapet også en betydelig grunneier i området rundt vannverket, og plantet til hele området, både egne og kommunens eiendommer. Det ble også anlagt flere stier gjennom området, satt ut benker og lagt til rette for allmenn bruk av området. I dag driftes og vedlikeholdes området av selskapet og Eigersund kommune i fellesskap. Det er parkeringsplass på Harskamyre og på Veshovda.

Åseheia

Plantefeltet Lammaskarheia i Åseheia ble kjøpt i 1950. Nylig ble det anlagt skogsveg inn i området for tilrettelegging for uttak av tømmer. Området er ikke tilrettelagt for friluftsliv.

Innlegget er satt sammen av tekst fra Egersund skog- og treplantingsselskap sin nettside

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s